Må nesten minne arbeiderpartiet på at det er under deres eget styre at landbruket raseres. Det legges ned bruk daglig, og det skjer i distriktene!

Takk for påminnelsen, Geir.

Det er riktig at det legges ned for mange gårdsbruk. Årsakene til denne utviklinga er mange og sammensatte, og utviklinga har pågått i mange år. Likevel er landbrukspolitikken til det rødgrønne flertallet en motvekt til høyresidens alternativ. For Frps vedkommende betyr det bort med Jordbruksavtalen. Jeg tror ikke det er mange i distriktene som er enig i denne politikken.

Årets jordbruksavtale er god. Men jeg vet ikke om den holder alene for å stoppe utviklinga.

Hva mener du kan stoppe “raseringen av landbruket” som du kaller det?

Å si opp landbruksavtalen er jeg ikke enig med FRP om, men AP som styrer i dag, må ta inn over seg at det å drive jordbruk i arktiske strøk (nord for polarsirkelen) er en risikosport, og dette skal bøndene i nord premieres for. Her forskjellsbehandler dagens regjering bønder i Troms og Nordland, fra bønder i Finnmark som får større tilskudd, også via Sametinget som for eksempel bønder i Tanadalen, Karasjok og flere andre steder, som får et finnmarkstillegg, pluss tilskudd fra Sametinget.

Alle bønder i Arktis har de samme utfordringene med kort vekstsesong, kaldt klima, vanskelig topografi med bratte eller små jorder. Derfor bør AP og resten av de rødgrønne likebehandle alle bønder i Arktis, med å få de samme tilskuddene. Jeg begynner å bli alvorlig bekymret for matvaresikkerheten i nord, om nedleggingen av gårdsbruk fortsetter i samme tempo spesielt her nord. Her må AP ta et ansvar for resten av regjeringsperioden om å likebehandle bøndene i nord.

Regionpartiet som jeg leder er helt klar på at vi skal ta vare på de bøndene som er igjen og gi de bedre rammevilkår for å opprettholde matvaresikkerheten i landsdelen, med å gi investeringstilskudd til stordriftsfjøs og maskin investeringer som gjør at samdrift løsninger lar seg realisere uten at gjeldsgraden for samdriftsfjøsen blir for stor. Derfor oppfordrer jeg AP til å se på samme politiske forslag om å gi et skikkelig investeringstilskudd slik at store moderne samdriftsfjøser blir realisert over hele landsdelen fremover i rask takt.

Bendiks Harald Arnesen er forøvrig den AP politiker i nord, som har min største respekt som politisk motstander.

Mener du virkelig Per-Vidar, at hele det nordnorske landbruket har de samme vekstvilkår? Eller for å bruke dine egne ord; at alle bønder i Arktis har de samme driftsvilkår?
Da legger du feil premisser til grunn her og da kan ikke dine forslag bli gode svar på de utfordringer som nordnorsk landbruk har.
Hold dessuten Sametinget utenfor denne diskusjonen. De har en annen agenda og andre oppgaver til grunn for sitt engasjement. Å inkludere det vil gjøre premissgivningen enda mer feil.

Søndre Nordland har varmere klima, men kortere dagslys i sommermånedene, og gress behøver lys for å vokse. Tanadalen har kaldere klima men lengre dagslys og er flatere mark, enn mange bratte Nordlandsbruk og Troms bruk.

Sametinget støtter selvsagt samiske bønder for å opprettholde samisk kultur og bosetningsmønster, og det er vel ike noe rart i det tiltaket.

Nord-Norske bønder skal derfor behandles likt i tilskudd, og det betyr at ett årsverk sau eller melkekyr skal ha omtrent samme ramme i jordbruksoppgjøret uansett om det er i Tana eller på Træna i Nordland.

Regionpartiets forslag om å yte investeringstilskudd til å bygge store moderne samdriftsfjøser, etter lausdriftsprinsippet, kan jeg ikke se er et feilt svar på utfordringene som nord-norske bønder står ovenfor. Bøndene ønsker seg mer fritid, større moderne fjøser av denne typen, så da blir dette den rette veien å gå.

Rett og slett skremmende at du tror Tanadalens sandsletter er representativt for det lille jordbruket som er igjen i Finnmark og at du fortsatt inkluderer Sametinget. Det er forøvrig to store jordbruksbygder i Finnmark, Tana og Alta, som begge har klimatiske fortrinn i den del av fylket som disse områder ligger.

Regionpartiet har altså en likhetstanke for jordbruk som går ut på at alle skal behandles likt uansett hvilke forhold man produserer under. Da er veien besnærende kort til å basere tilskuddsordningene etter de resultatene de beste produsentene oppnår. Man vil deretter konkludere med at tilskuddene er for store hvilket leder til vanskeligere driftsforhold for de som har spesielle utfordringer.

Dette er resepten for å få mindre jordbruk i distriktene.

Merk likevel at jeg ikke med dette har markert et spesielt standpunkt i mitt syn på tilskuddsordningenes ulike størrelser. Her har jeg bare forsøkt å redegjøre for hvilke feilaktige premisser du legger til grunn og deretter hvilke virkninger man kan vente av slikt. Jeg tror vi kan konkludere som bonden gjør på enga si en tid før slåtta; nei, denne (politikken) er ikke klar for høsting – den må modne litt til.

Tana har da vitterlig flate jorder, men kaldere klima enn træna i Nordland, det forstår alle. Lystilgang er stort sett lengre enn i Nordland sør for polarsirkelen. Tilskuddet skal være likt per dyr som igjen skal gi det samme inntekten per standard årsverk, det er vår oppfatning, Så er det opp til hver bonde sin dyktighet, å tjene mere penger enn naboen. Men slik det er i dag er det forskjell i tilskudd til bønder i Troms og Nordland enn i Tana og Alta, som begge nyter godt av finnmarkstillegget. Derfor er det for lite tilskudd til troms og nordlandsbønder, som da legger ned grunnet lite lønnsomhet/næringsinntekt.

At Sametinget gir ekstra tilskudd til bønder i Tana, er ikke noe man kan hindre, men vårt hovedtanke er at bøndene i Troms og Nordland skal ha større tilskudd, slik at vi ikke mister flere gårdsbruk i produksjon.

Men dette er ikke AP med på, siden Regjeringen samlet sett går inn for en strategi og landbruksoppgjør som gjør det lite attraktivt å fortsette som bonde i Troms og Nordland.

Ser ikke frem til å spise oppdrettslaks 3 ganger om dagen, om vi ikke får importere de mengder mat som er nødvendig, grunnet regjeringens landbrukspolitikk, om det kommer flere naturkatastrofer som gjør at matvareproduksjonen i utlandet blir vesentlig redusert.

Du motsier jo deg selv her Arnfinn: Du sier om mitt innlegg, sitat “Rett og slett skremmende at du tror Tanadalens sandsletter er representativt for det lille jordbruket som er igjen i Finnmark og at du fortsatt inkluderer Sametinget. Det er forøvrig to store jordbruksbygder i Finnmark, Tana og Alta” Sitat slutt

Mener du at Tana alikevel som den store jordbruksbygda, ikke er representativt for jordbruket i Finnmark?

AP vakler fra side til side. Ikke si at du som AP medlem er av samme type.

Jeg motsier ikke meg selv! Det er du som ikke forstår. Jeg forsøker derfor å presisere:

Tana har mye flate jorder, ja. Det er jo nettopp det som er poenget. Jeg sa …du tror Tanadalens sandsletter er representativt for det lille jordbruket som er igjen i Finnmark… Det er forøvrig to store jordbruksbygder i Finnmark, Tana og Alta, som begge har klimatiske fortrinn i den del av fylket som disse områder ligger. Men så bør du se på at det er jordbruk utenfor disse to nevnte kommuner. Finnmark er vesentlig større enn Alta og Tana.

Det høres ut som du kjenner Tana rimelig godt. Vel, det gjør jeg også med min nære familietilknytning dit og etter å ha bodd der. Jeg har sogar også en bror som er bonde i Tana. Kan vi da være enige om at Tanadalen representerer noe av den beste grunnen for jordbruk i Øst-Finnmark? Er vi også da enige om at forholdene er dårligere i Nesseby, Lebesby og Gamvik som alle er naboer til Tana? Kan vi da anta at med like tilskudd vil tanabonden ha et fortrinn? Selvfølgelig!

På et eller annet tidspunkt må man da vurdere om det er riktig å stimulere likt for ulike forhold. Da vil det trolig gå slik du hevder AP gjør, nemlig reduserer tilskuddene slik at distriktslandbruket raseres. Din resept er altså identisk med AP’s – forskjellen er at du sier at du skal ha likhet uansett vilkår, mens AP ikke innrømmer at det er det de holder på med.

Jeg er ikke AP-medlem og ser ingen grunn for å bli det. Jeg er medlem på sonen her fordi det er en møteplass for litt meningsutveksling og noe som totalt sett gir større innsikt i mangefasetterte spørsmål. Med andre ord samme grunn som jeg har for å lese på din sone. Jeg står som regel veldig støtt, kanskje litt for støtt på grunn av litt overvekt, men jeg kan jo slanke meg. Ideologisk og politisk står jeg der jeg har vært siden før jeg ble velger for 24 år siden – etter eget skjønn en god sosialliberaler.

Hvis du ikke er medlem av Troms AP lengre så bør du i allefall endre dette på Origo profilen din. Der står det iallefall at du er medlem av Troms AP.

Infrasturktur fordeler finner man i alle bransjer, hvor en bedrift ligger bedre til rette for å tjene mer enn en annen bedrift i samme bransje selv med lik markedsadgang. Det finner vi selvsagt også i landbruket. Markedsadgangen definerer jeg som jordbruksoppgjøret, siden dette i hovedsak er utgangspunkt for hva bonden får betalt for sine produkter, enten det er melk, ost, egg eller kjøtt. Infrastruktur betyr at noen bønder har en moderne fjøs ofte med høy gjeldsgrad eller en annen bonde har en eldre fjøs med lav gjeldsgrad. Hvem av bønderne som tjener mest er derfor opp til den enkelte bonde sin dyktighet.

Men vårt utgangspunkt er ikke å ta fra Tanabønderne finnmarkstilskuddet, vi ønsker at bøndene i Troms og Nordland skal få økt tilskuddet for å komme på samme nivå, slik at likt antall dyr gir samme tilskudd. Og så ønsker vi å gi i en kortere peride, la oss si 10 år fremover, omstillingsmidler slik at bøndene kan bygge store moderne samdrifsfjøser, fordi vi tror de er løsningen på å opprettholde et arktisk jordbruk, som kommer til å bli viktig for matvaresikkerheten fremover. Gårdene i Nord-Norge har tradisjonelt vært for små og vanskelig å drive, til at vi skal fortsette med hver bonde på sin små og tungtdrevne gård.

Vi skal sikkert ikke drive jordbruk over alt i nord, det må vi inrømme at å få lønnsomhet i “hver en liten fjord” er ikke realistisk. Derfor er vårt forslag at det startes opp et statlig forselskap, som skal ta seg av innhøsting av gårdsbruk som legges ned, og som har blitt lagt ned de 10 siste årene, slik at jordene blir holdt i hevd og bøndene kan få svært rimelig for kjøpt av det statlige forselskapet, som slår og pakker rundball rundt om på mindre gårdsbruk, som er lagt ned eller legges ned.

• Det statlige forselskapet som produserer gress, drives etter nulllønnsomhets prinsippet, slik at rundballene koster en 50 lapp eller maks 100 kroner per stk, og kan hentes fra lokale mottak (for å bruke begrep fra fiskeindustrien) eller fraktes rimelig til bonden (de store samdriftsfjøset fortrinnsvis).

• Så slipper bøndene å kjøpe for fra Finland, som er noe dyrere løsning og som er langt mer miljøfiendtlig på grunn av lang transport.

• Og så får vi ivaretatt kulturlandskapet i tillegg, med et nasjonalt forselskap innen gressproduksjon.

Da slår vi 3 fluer i en smekk, for å bruke et godt begrep.

Bare en liten detalj ang. pris på rundballer……Det er ikke mulig å høste rundballer til kr 100,-. Maskinkostnader, lønn og plast utgjør mer enn nevnte beløp.

Hva stk prisen skulle være, kan selvsagt diskuteres, med med 3-4 mann/bønder innleid som “ansatt” i Troms, i en 14 dagers høste/pløyde periode i løpet av et år, bør man vel kunne få lønnskostnadene så langt ned, at med en fast ansatt hele året i Troms, bør kunne komme rundt 100 lappen per rundball. Vet om bønder som har kjøpt helt nede i 50 lappen per stk, så tror ikke vi er så langt unna å drive ett nullprofitt selskap, innen statlig gressproduksjon.

Med et slikt system så er bøndene sikret svært rimelig tilleggsfor, hvis avlingene slår feil, som det har gjort i år.

Joda, jeg har også kjøpt rundballer for femtilappen, men det er når det er så mye for på markedet at rundballene rett og slett er ett avfallsproblem.
Hvis du leier noen for å balle ligger prisen på 135,- – 155,- kr. pr balle ink. plast eks mva.
Det finnes sikkert dem som er rimeligere men da har de sansynligvis eldre utstyr og en presse som lager baller med mindre diameter, og dermed mindre for pr. balle….mao. flere baller pr daa og sluttsummen blir høyere.

Per-Vidar, jeg var ikke klar over at det ser slik ut i profilen. Jeg har nå sjekket innstillingene og det kan man ikke gjøre noe med…tror jeg. Jeg er visst medlem av flere partier og hvis du går inn på profilen min i innlegg jeg har gjort på din sone vil det stå at jeg er medlem i Mitt Nord-Norge.

Jeg tar gjerne i mot tips for å få status som besøkende slik jeg ser du har.

Da blir det jo litt misvisende i profilen din. Du har vel meldt deg inn i sonen til Troms Arbeiderparti, så du må vel melde deg ut av sonen deres, for å få endret profilen. Trodde ikke man fikk bli med i sonen til Troms AP, om du ikke var medlem. Jeg forespurte dem akkurat om dette for ett år siden, og fikk beskjed om at man ikke fikk melde seg inn i sonen deres. Men det kan vel være fordi jeg er en politisk konkurrent, at jeg fikk dette svaret;-)

Dette blir bare en diskusjon mellom bønder som er forbannet, og politikere som ikke har peiling.,. Ikke noe særlig interessant lesing akkurat. Vi vet at det er akkurat der landet ligger.

Hva mener du Geir bør gjøres, for at ikke flere bruk skal legges ned i nord?

Det er mange ting. som kan gjøres for å bevare et nordnorsk landbruk. Men et punkt er ufravikelig:

De brukene som legges ned nå ligger på størrelse fra 12- 20 melkekyr. og de legges ned fordi de er for små!!! Det er rett og slett normene for hvor mye en skal ha igjen for det en produserer som er blitt for stramme. For 20 år siden gikk det an å leve av det. Det går ikke i dag. Og det er påfallende, når den nordnorske topografien gjør at det er disse brukene som er ideelle for å kunne utnytte den (noe steinete) nordnorske naturen.
Det prates fryktelig mye om alternative driftsformer, Men jeg hørte nylig en av toppene i landbruksdepartementet, som sa at Svært mye av den nordnorske naturen kun egner seg til grasproduksjon, rett og slett på grunn av klimaet. Da er det klassisk husdyrold, ku, sau og geit som fungerer her i nord, og det har det gjort, lenge før subsidienes tid. Subsidiene er kommer fordi den norske mann og kvinne skal bruke pengene sine på ei trendy leilighet, og ikke mat

Tok du deg tid til å lese mitt innlegg, så ser du at vi i Regionpartiet ønsker omlegging til store moderne samdriftsfjøser. Dette koster selvsagt svært mye penger å få bygget, så derfor foreslår vi i en omleggingsperiode på 10 år at de bevilget er engangsbeløp/investeringstilskudd slik at bønder kan gå i lag å bygge slik store fjøser over hele landsdelen, og da snakker jeg ikke industristørrelse, men for eksempel fjøs med 30-40 melkekyr for 2 bønder som går ilag om driften. Men var det slik at vi i Regionpartiet ikke hadde peiling sa du?

Skal faktisk være enige med AP i denne saken at landbruks tilskuddene er viktig å bevare og at FRP tar feil i denne saken. Men AP og Bendiks Harald Arnesen bør jobbe for at tilskuddene blir justert opp for Troms og Nordlands bøndene, slik at ingen flere gårder legges ned i nord. Tryggheten for at vi får spise kortreist nordnorsk mat er det viktigeste ansvarsområdet, som Regjeringen og AP må ta på alvor.

Slik situasjonen er internasjonalt nå og med denne iskalde sommeren i minne her nord, så frykter jeg at vi kan få mangel på viktige matvarer. Hvis vi ikke får nok mat her nord, så tror jeg vi sliter alvorlig fremover!

Jeg har sett samdriftfjøser, og vil ikke engang nevne det.. Det fungerer noen steder, og noen stedere fungerer det ikke. Husk på at vi har noe her i nord som kalles avstand. Samdrift er ikke løsningen. Det er en hjelp, for de som får det til, men det er ikke løsning. Løsning er økonomi i bransjen.
Det som skjer nå er at enten så legger en ned,. eller så satser en på 50 melkekyr. Det er nemlig det som er normen på at det lønner seg med melkerobot i fjøset.
Du som har peiling….. Vet du hva spalteplank er? Kan du fortelle leserne om det er lovlig å bruke?
(Var litt ekkel der )

Nå tror jeg ikke at dette er en gjettekonkurranse, om spaltplank i gulvet i kufjøsen er fremtiden eller ikke, denne debatten er for viktig til å la den gli ut. En så stor fjøs som det snakkes om her (50 kuer) vil fort koste 3-4 millioner å bygge, så jeg er i tvil om en enkelt bonde vil ta den investeringen, i tillegg til å kjøpe melkekvotene, for å øke ku antallet med så mange dyr for en enkelt bonde. Da er samdrift langt mer å foretrekke, ved å samle 3 gårdbruk i en felles fjøs og fordele risikoen og lånegjelden på 3 bønder.

Dermed vil man ved å premiere bønder som ønsker å gå sammen om et moderne samdriftsfjøs, med et skikkelig investeringstilskudd, langt mer å foretrekke, en å la markedet styre om bøndene skal tørre å ta investeringen. Slik jeg ser det, er det mer enten eller, fremover. Enten satser vi på det arktiske landbruket, eller så legger vi det ned.

AP og resten av de rødgrønne må bestemme seg om dette. FRP vil ikke være løsningen ihvertfall med sin “løsning”

Grunnen til at jeg dro frem spalteplanken er at den er blitt forbud i nye fjøst! Av EU! Dette er et av de beste hjelpemidlene vi har i Norske fjøs for å holde det rent, og det viser hvor lite peiling de som skal administrere landbruket har.(Spalteplank er betongrister i gulvet, så kusjiten kan ramle rett ned i møkkakjelleren og dyrene kan gå på, uten å grise seg til. Samtidig som de holder seg tørre og friske

Forøvrig koster en melkerobot alene 1 mill, og er årsaken til at en må bygge for 50 kyr.
Det er snakk om å spare arbeidsbyrden. Noe som bøndene har vært pålagt i mange år nå. Det handler om å klare å tjene penger på det en driver med ikke sant?

E dokker bønder eller ? Ta heller å begyne å betale for maten til produsentene å ikke til de som tjener seg til millj. bare ved å vidresalg.25 kr for 1/2 vann det er det ikke noen som klage på ,det skurre noe plass.Ka e problemet.

Vi er inne på kjernen i problemet, hvordan skal bøndene få bedre betalt for sine produkter. Det er en kjennsgjering at nordmenn er en av de i Europa, som har den billigeste maten i forhold til lønnsinntektene, men så har vi også et av de høyeste lønnsnivåene, slik at norskproduserte jordbruksprodukter, er en av de dyreste matvarene som man kan kjøpe. Derfor drar man på svenskehandel.

• Skal vi fortsette med de høyeste prisene på mat i Europa, og la europeiske produsenter spise seg inn i de norske produsentene sitt marked. siden de selger for lavere pris? Er det ønskelig å ha norsk og spesielt arktisk matvareprodukjon, må da neste spørsmål være.

• Skal vi justere opp jordbruksoppgjøret, slik at bøndene får mer betalt for varene sine, med begrunnelse at nordmenn bruker minst av lønnen sin på mat, i forhold til resten av Europa? Blir svenskehandelen da enda mer utbredt og dermed fører til at bøndene hjemme får enda mindre markedsandel, som igjen truer det norske landbruket?

• Skal vi liberalisere markedsituasjonen delvis, ved å beholde jordbrukstøtten, men begynne å gi like konkurransevilkår mellom bøndene sin egen småskala matproduksjon (gårdsmeieri/kjøttutsalg) på den ene siden via et investeringstilskudd til moderne fjøs og gårdsmeieri, og Northura/Tine og de fire store (COOP, REMA,RIMI og Norgesgruppen) på den andre siden?
  Dette kan føre til at matvareprisene går noe ned, med økt konkurranse mellom 2 ulike konkurrerende distribusjonsledd. Utfordringen er alikevel kostandsnivået som bøndene på den ene siden da må forholde seg til, med det særnorske høye kostandsnivået, slik at en stor investering i nytt moderne fjøs, og slik Geir helt rett skriver, må opp i et antall på 50 melkekyr for å få lønnsomhet.
  Vi er med andre ord ikke garantert at matvarene blir billigere, med å liberalisere markedet delvis, og Northura/Tine og de 4 store dagligvare-gigantene, har allerede fordelen av oppbygd eksisterende infrastruktur betalt med støtte fra staten. Med andre ord, bøndene sin eget gårdsmeieri, vil slite om de ikke får samme støtte som Northura har hatt til å bygge infrastruktur/prosessanlegg.

• Skal vi liberalisere helt slik FRP vil, med å kutte jordbruksoppgjøret helt og kutte støtte til Northura, Tine og andre industrielle ferdigvareprodusenter? Dette kan føre til at kun de aller største bøndene overlever, og kan også hende at de tjener penger. De kan da tjene penger på 2 måter: Full egenproduksjon med gårdmeieri/slakteforretning eller levere til vidreforedlingsbedrifter (enten Northura/Tine eller nye store industrielle kjøtt, egg og melkeprodukt produsenter) som da vil prøve seg på grunnet den liberaliserte markedsituasjonen? De er tvilsomt om de 4 store dagligvarekjedene i større skala vil kjøpe varene til gårdsmeieriene/gårdslakteriene, grunnet at de ikke da er garantert store nok leveransevolumer.

Jeg er derfor ikke enig i at FRP sin liberalisering vil berge det arktiske landbruket, og vil vil derfor være avhengig av å “importere” 100 % av all kjøtt, melk og eggprodukter fra utlandet eller kjøpe mat fra de 4 store daligvarekjedene. Spørsmålet er om hva som skjer med de stadige klimakatastrofene, som ødelegger avlinger som igjen truer matvaresikkerheten og muligheten for å importere korn, kjøtt og melkeprodukter fra utlandet.

Ettersom Regionpartiet er motstander av EU (hurra for spalteplanken) og ønsker å oppheve EØS avtalen og heller fremforhandle bilaterale avtaler med den enkelt europeiske stat, så har vi konkludert med at vi ønsker å opprettholde jordbrukstøtten og øke drifts og investeringstilskudd for Troms og Nordlands bønder, og ha høyere tollsatser på importerte landbruksprodukter, for å skjerme det arktiske landbruket.

Derfor mener vi både Regjeringen og FRP, ikke har en politikk som er egnet til å redde det arktisk landbruket. AP må øke drift og investeringstilskudd til arktiske bønder, og få aksept for dette på avtaler med EU. FRP sin liberaliseringspolitikk, vil føre til at det kun finnes noen få titalls bønder igjen i Nord-Norge.

Med hilsen

Per Vidar Johansen

Partileder i Regionpartiet

Det vell den eneste yrkesgruppe som ikke har hatt lønnsøkning i Norge på over 20 År