Ja, for den hoderegningen var veldig enkel. Regnestykket ditt STÅR på STEDET HVIL. Så kan du jo lure på hva DU burde tatt med!

Ståle! Det er lov også bare å bruke hode.

“Stor er den som vet, men større er den som vet hvor man kan spørre.”
Piet Hein

Jeg får et litt annet regnestykke. Det er 21 km til krysningspkt E6 i dag. Avstanden fra bru start og dit er ca 4 km (i luftlinje). Besparelse i avstand er således 17 km. Det tar 15 min å kjøre til dagens krysningspkt. Da tar jeg ikke munnen for full ved å hevde at det tar ca 6 min å kjøre til det samme pkt over brua og til krysningspkt. Netto tidsbesparelse for bruen er derfor ca 9 min.

Når det er sagt, mener jeg tidsbesparelsen er nærmest irrelevant i kr for den som skal på jobb, da ingen betaler deg for din private tid du bruker til å komme på jobb, selv om det selvsagt kan være morsomt å lage seg en konto i hodet for slikt.

Enkel matematikk viser at grensekostnaden for brupenger er kr ca 153,- for en tur/retur billett. dvs 17km * 460 * 4,50kr = 35.190 kr, tilsvarende kr 153 * 230 = 35.190.

Så – den endelige brupengesatsen vil egentlig avgjøre hvorvidt bruen virker besparende, eller ikke.

Sannsynligvis vil vi ikke spare penger på dette, men kanskje få noen fordeler ved å slippe å kjøre en ulykkesutsatt vei, selv om mitt ønske nok hadde vært å fått en ny E6 langs dagens Rombaks/Trældalsvei, noe som også ville ha løst adkomst mot mellomriksvei.

Legg merke til at Erling Reinslett inkluderer timesbetaling for bespart tid. Hvem betaler ut denne lønnen som vil utgjøre over 15000kr (ihht utregningene)? Dette er Blåruss-matematikk og Monopolpenger! En annen ting er at det benyttes en bompenge-takst på 80kr pr. passering. Nå er nok sannheten mer at den blir minst 100kr passering da det ligger i finansieringsplanen en fri økning til 120kr pr. passering og det er EU som regulerer hvilken rabatt man kan få. Hvis vi ser på andre offentlige større prosjekter, så er det meget stor sannsynlighet at budsjettet vil sprenges i småbiter og hva da? Nå som Narvik kommune skal garantere(kausjonere) for 500millioner for brua, så hva må kommunen gjøre for å dekke inn denne garantien? Øke skatter og avgifter til befolkningen, eller tar vi saken den dagen Narvik kommunen kreves for sine garantier? Har noen bank akseptert Narvik kommune som kausjonist? Skal ikke kausjonister vurderes sin økonomiske situasjon før de er akseptert? Hele regnestykket og forslag til finansiering er direkte latterlig og har overhode ingen realitet.

Tallenes klare tale kan ikke bortforklares.

Skulle vi i tillegg ta med de samfunnsøkonomiske kostnader ved trafikkulykker for den gamle ulykkesbelastede Rombaksveien vil tallene bli svimlende til fordel for den nye Hålogalandsbrua.

Vil du vite mer om trafikksikkerhetsarbeid – trykk her. Vil du vite enda mer – trykk videre her

Innenfor store gode nasjonale samferdselprosjekt står Hålogalandsbrua for tur og etaten har allerede begynt med å bemanne prosjektkontoret i Narvik. Dette kan tyde på at anleggsstart er like om hjørnet.

Forøvrig:
Vil du være med på å designe vår felles fremtid.
Se også: Kunnskap er dyrt, men uvitenhet er dyrere.

Nå når Hålogalandbrua kommer må Narvik kommune og resten av regionen utnytte det potensialet som ligger i området rundt Nord-Norges største vegkryss, Bjerkvik. Krysset mellom øst-vest aksen (E10) og nord-syd aksen (E6). I dette området og vestover vil utviklingen av nye tiltak eksplodere. Vi ser ikke konjekturene av det som vil skje – det er bare vår ringe fornuft, samarbeidsevne og ”harstadværinger” som setter begrensninger.

Neste generasjon kommer til å bygge og bo på Narvik’s solside, dvs. på strekningen mellom Øyjord og Bjerkvik så de som er tidlig ute å får seg en tomt (både for næring og bolig) vil gjøre et kupp for fremtiden – lykke til.

Se også: Bli med å rive gamle grenser og barikader

Rein svada. Stopp dette sløseriet av sårt trengte midler til andre og viktigere samfunnsoppgaver.

Med Hålogalandsbrua som lokomotiv

På den nye bygg og energihøgskolen kan vi tenke oss å bruke den nye Hålogalandsbrua som flagg og/eller som lokomotiv de neste 4-årene.

Vi skal fortsatt ønske våre kunnskapshungrige ungdommer i nord velkommen til Narvik og høgskolen midt i landsdelen.

Gjør vi de riktige tingene nå vil byggstudentene og BA-prosjektene stå i kø for oss de neste årene og byggstudiet skal fortsatt være den største studieretningen ved HiN hvor vi utdanner byggingeniører på bachelor og mastenivå som næringslivet i nord etterspør.

Husk å være aktivt med på det nye store krafttaket DU Å

Ingen, absolutt ingen med samfunnsnyttighet som målsetting, kan eller bør hylle denne sløsingen med samfunnests midler vdr. vegutbygging. Eksisterende trase vil, er og blir en nødvendighet. Eksisterende bru og veg MÅ vedlikeholes på lik linje med dagens vedlikehold (om det er noe som gjør dette). Så ‘ytterbrua’, som jeg velger å betegne den som, er absolutt ikke noe annet enn et statussymbol. At rød-siden i norsk samferdselspolitikk vedtar et slikt prosjekt, føyer seg flott inn i rekken av prosjekter som er en total skivebom. Tjenligheten for broen – i beste fall 10 min. spart reisetid, mens den økonomiske belastningen er 10-talls, ja, hundretalls ganger dårligere enn det man i sin villeste fantasi kan tenke seg. Det som må være et krav når dette prosjektet realiseres ER: Narvik MÅ miste den lokale flyplassen, Ofotbanen MÅ ikke prioriteres, og øvrige trafikk- og miljøforbedringer på Narvik’s vegnett – MÅ settes på siste prioritet – i alle fall prioritet som er 10 – 15 år fram i tid. Dette MÅ og BØR være ‘straffen’ for å tenke etter en nese som knapt kan si’s å peke framover. Lykke til med bompenger og nedbygging av Narviks framtid.

Den Norske Regjering har lovet at det skal gjøres et historisk løft innenfor samferdsel. I dette løftet ligger også Hålogalandsbrua som i tillegg til å redusere kjørekostnader for næringslivet og enkeltpersoner vil den også gi en fremtidsrettet og nødvendig byutvikling ved at nye områder blir lettere tilgjengelig både for nærings- og boligformål. Brua vil også skape uante muligheter for aksen Narvik – Evenes – Harstad med Lofoten Internationl Airport i sentrum.

Byggutdanningen ved Høgskolen i Narvik er med på løpet som i tillegg til å bruke Hålogalandsbrua som lokomotiv, også er med i storsatsingen innenfor “drift og vedlikehold av veger og gater” og ønsker også andre utdanningsinstitusjoner velkommen på laget. Høgskolen i Narvik fikk i vår tildelt den første nasjonale vedlikeholdsprisen innenfor drift og vedlikehold av veger og gater.

Hva med å etablere Hålogalandsvegen (veg med god standard) mellom Narvik og Leknes? Det må bygges ny veg mellom Evenes og Gullesfjordbotn med trase over Tjeldøya og tunnel fra Fiskefjord til Kanstad/Gullesfjord. De øvrige dårlige partier på sterkningen og hovedveier til sentrale tettsteder må også utbedres.

Når brua kommer er det mulighet til å bygge en ny og moderne bydel på Narviks’s solside hvor menneske er i sentrum og her på solsiden vil de bygge og her vil de bo.

Nå når Hålogalandsbrua kommer må vi se fremover og ikke bakover i utvikling og tid.

Fremtiden er i våre hender og hos våre ansvarlige politikere – vi bestemmer selv fremtiden for oss og våre barn.

Høgskolen har 55 kunnskapshungrige nesten BA-ingeniører som våren 2012 skal gjennomføre sitt hovedprosjekt (avsluttende bachelor/eksamensarbeid). I denne forbindelse er næringslivet invitert til å melde inn oppgaveforslag. Både deler av Hålogalandsvegen og deler av en ny og moderne bydel er aktuelle oppgaver. Er dette av interesse så trykk her.

Det er ennå ikke for seint til å bli bygg- og anleggsingeniør.

Selv om Høgskolen i Narvik har nok og mer enn nok av byggstudenter har høgskolen ennå plass til flere. Over den neste 5-årsperioden kommer det til å bli et enormt behov etter byggingeniører som på landsbasis skal være med på å forvalte mer enn 500 mrd. kr pr år og mer enn 300.000 sysselsatte. I tillegg kommer det til å bli store bygg- og anleggsaktiviteter i nordområdet som også trenger dyktige bygg og anleggsingeniører.

Er dette av interesse – trykk her eller der

Erling Reinsletts regnestykker er både kreative og feilaktige, så det er “intet nytt under Solen”, for å sitere fra Bibelen. Fiktive regnestykker som de ER presenterer, er ikke akkurat det vi trenger mest av

Trond! Du må også vise hva som er galt med regnestykket og ikke bare påstå at det er feilaktig. Dersom vi ser bort fra tidskostnaden (som noen mener er uvesentlig) går regnestykket faktisk i null.

Erling! Denne debatten har vi tatt flere ganger. Det gleder meg at du nå trekker tilbake regnestykket med en inntekten på 100kr/timen da dette regnestykket ikke har noen verdens ting med privatbilismen. Dette er rene fiktive tall og ren oppdikting!

Det som kan diskuteres er pris pr. km som du har satt til 4,5kr/km. I hht statens regulativer så settes kjørekostnad til 3,6kr/km 0-9000km og 3,0kr over 9000km. I tillegg har du satt 80kr i bompenger, som er et tall du har hentet ut av løse luften. Statens Vegvesen opererer med 100kr pr. passering for biler under 5meter PLUSS et margin på et evt økning på 20%. Altså opererer Statens vegvesen med bompengesatser som kan bli 120kr passering. Det du gjør er å inkludere rabatt på 20% for å få 80kr. Ingen vet hva slags rabatt som kan fåes med AutoPASS. Uansett kjøper man “kreditt” på forhånd og da snakker vi kanskje om 6mnd eller 12mnd for å få rabatt. Dvs pendlere kan kjøpe en årsbruk til den nette sum av kr til 36000-46000kr(Forskuddsbetaling). For de som må lure, så gis det INGEN skattefradrag på dette!
Vi har fortsatt ikke sett den reelle og kvalitetsikrede finansieringsplanen og vi vet ikke nøyaktig hva bompengene kommer på og hvilken rabatter man kan få, så derfor presenterer du tall hentet fra løse luften.
Det som er positivt er at det opereres med 15-16års nedbetalingstid med en rente på 7%. Dvs holder renten seg lav, så kan vi få en nedbetaling på 10-11år.

For næringslivet er regnestykket annerledes. Etter samtale med aktører i transportbransjen som snakker vi om en total-kostnad på ca. 35kr/km inkl lønn. Tenker vi to passering i døgnet for en bil så snakker vi om en besparing på 289000kr. Opererer AutoPASS med 500kr passering, så snakker vi bompenger på 230000kr. Her er det muligheter med stor besparelse innen transportnæringen. Regnestykket er uansett ikke så enkelt som med pendlere, men at en passering kan gi en besparelse på ca. 100kr for en trailer.

Ergo blir tallene dine ikke riktige. Kanskje du får rett, men det vet vi kun når brua er bygget og regningen gjøres opp. Kan vi anslå 20-30% overskridelse? Dette er helt normalt her i Norge.

Ronny! Dette koster bilen deg og resten av oss alle som kører bil – les selv