De tre nordlige fylkesparti representert med partilederne

Nasjonal Transportplan 2014-2023

Vedtak fra felles fylkesstyremøte 3. – og 4. februar i Troms for Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti

Finnmark, Troms og Nordland Arbeiderparti har utarbeidet en felles uttalelse om Nasjonal Transportplan 2014-2023. I denne uttalelsen er vei, jernbane, båttransport og flytransport behandlet i tillegg til trafikksikkerhetstiltak. Det er enighet om at landsdelen trenger en nytenkning innen samferdsel og transport for hele nordområdet. I dag er vei og bane for dårlig utviklet. De tre fylkespartiene har erkjent at veiene i landsdelen ikke er tilpasset de faktiske transportbehovene. Selv om samferdselssektoren har fått en betydelig bevilgningsøkning må en innhente etterslepet.

I forberedelsene til neste Nasjonal Transportplan (2014-2023) vurderes en økning i den økonomiske rammen til samferdsel på 45 % som et av alternativene. Dette vil gi et godt grunnlag for styrket vedlikehold og utbygging av vei, bane og havner. Det forutsettes at dette ivaretar den utviklingen nordområdene får næringsmessig. Nord-Norge trenger et særskilt samferdselsløft som et eget element i nordområdesatsingen. Dersom hele landet skal nyte godt av Nord-Norges potensial, må vi også styrke transport og kommunikasjon mellom regionene.

Transportsektoren og offentlig samferdsel binder nordområdene sammen både med hensyn til folk og gods. Vekst og utvikling er avhengig av effektive kommunikasjoner, og for å oppnå utvikling innad i Nord-Norge er det derfor viktig at kommunikasjon innad i landsdelen styrkes. Et viktig tiltak vil være å sørge for at flyprisene internt i fylkene og landsdelen tilpasses nye behov, økt offentlig kjøp av flyreiser må utredes nærmere. Økt samferdsel på grunn av endringer i vekstnæringer innad i landsdelen, som for eksempel mellom petroleumsbyene Hammerfest, Harstad og Sandnessjøen/Brønnøysund, bør tas hensyn til i det videre arbeid.

Tendensen de siste årene har vært at kommunikasjonen mellom de ulike regionene i landsdelen mot sentrale deler av landet er styrket. Hovedårsaken til dette er naturligvis at utviklingen på området er basert på markedsmuligheter. Et vesentlig poeng er derfor at utvikling av kommunikasjonene innad i landsdelen ikke vil kunne baseres på markedet i samme grad, det er med andre ord en politisk ønsket utvikling som kan styrke landsdelen kommunikasjonsmessig. En tilpasning av avgiftssystemene, slik at miljøvennlige transportmidler velges er dermed å betrakte som en generelt ønsket politikk, mens det er andre tiltak som kan styrke nordområdenes utvikling.

Rassikring og fjerning av flaskehalser må prioriteres parallelt med generell styrking av veistandard på E6, grensekryssende veier og andre spesielt trafikkerte strekning. For å stimulere til fortgang i utbygging og standardheving av E6, riksveier og fylkesveier er økt grad av bompengefinansiering nødvendig.

E6 i landsdelen har en rekke tunneler som krever oppgradering og vedlikehold. Et samferdselsløft i landsdelen må inkludere en plan for utbedring av tunneler slik at de får en standard som ivaretar den standard som et europaveitilbud innebærer.

Økt satsing på samferdsel i landsdelen må ta hensyn til at regulariteten på utsatte fjelloverganger sikres vinterstid og at fergetilbudet på E6 får økt frekvens i sommersesongen og økt åpningstid hele året.

Kommunikasjonsmidlene må ses i en sammenheng, slik at overgangen mellom ulike kommunikasjonstyper bedres.

Den økte gruveaktiviteten på Nordkalotten, med tilhørende behov for isfrie havner, har brakt oss inn i en situasjon der nye jernbaneløsninger i nord er mer aktuelt enn noen gang. Dette enorme transportbehovet må utnyttes positivt og aktivt. Det er aktuelle baneprosjekter som berører alle de tre nordnorske fylkene, og i første omgang er det viktig å skaffe til veie solid kunnskap om hvordan de ulike alternativene møter transportbehovene.

Ofotbanen har akutt behov for økt kapasitet, og Jernbaneverket må bidra til rask utbygging som imøtekommer transportbehovet, det må vurderes å åpne for løsninger med forskudd/tilskudd for å framskynde utvidelse av kapasiteten raskest mulig.

Havner og farleder må tilpasses nye utfordringer, og oppgraderes ytterligere. Det må stilles friske midler til disposisjon for industrihavner, slik at de kan bli gode godsknutepunkt. Statlige bidrag til fiskerihavner er avgjørende for at fiskeriene skal være en reell distriktsnæring med mulighet for større grad av videreforedling i landindustrien.

Trafikksikkerhetstiltak “nullvisjonsvei mot ulykker” for alle trafikantgrupper må vurderes innarbeidet på alle strekninger som oppgraderes/utbygges. Erfaringer fra andre “nullvisjonsstrekninger” trekkes inn. Det er særlig viktig at tiltak for bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper, som beskrevet i Statens Vegvesens Håndbok 245 blir integrert i "nullvisjonsvei mot ulykker”.

Prioriterte tiltak:

• på veisiden har oppgradering og utbygging av E6 høyeste prioritet
• på jernbanesiden har dobbeltspor på Ofotbanen høyeste prioritet
• mer helhetlig nordnorsk transportpolitikk, der også transportløsninger for hele nordområdet inngår.
• Sjøtransporten av gods må styrkes, slik at den blir et reelt alternativ til veitransporten.
• Godskapasiteten på Hurtigruta må vurderes i dette perspektivet sammen med andre sjøtransportløsninger.
• økt bredbåndskapasitet
• bevilgningene til havner og farleder må fortsatt økes
• det må utvikles nullvisjonsveier mot ulykker